Å være brud

I sommer giftet jeg meg med vennen min, Arne. Det var en sjelden og skjønn opplevelse. Månedsvis med planlegging ble heklet sammen på en dag, og samtidig var alt så enkelt..

..jeg likte han, han likte meg også sa vi ja til hverandre, så alle kunne høre det.

Jeg syns det var fantastisk å være brud. Når jeg var liten tegnet jeg brudekjolen min. Om og om igjen, den ene større enn den andre. Jeg er glad det endte nokså enkelt:)

Men utenom å gå med kjole, var det nydelig å bli valgt. Både å bli valgt og å gi seg til.

På godt og på vondt.

I Himmelen forberedes det også til bryllupsfest, og det skal bli en stor dag.

Tiden er kommet for Lammets bryllup!

Hans brud har gjort seg i stand,

og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.

Åp. 19.7-8